Torleif Kippersund leser Hans E Kinck.
I høstens lesninger presenteres vi for fem voldsomme skjebner. Som vanlig er det Torleif Kippersund som framfører Hans E. Kincks tekster, og følgende titler er de aktuelle denne sesongen: Vårnetter i Norge, Renessanse, Kirken brenner, Mot ballade, De lune dunene.
«Vårnetter i Norge» (21.august)
Kinck forteller om Per Otrvåg, som bare legger av gårde innover de islagte fjellvannene i vårbløyten, vasser seg bort fra 17.mai-festen i bygda. Vil tydeligvis bare vekk. Eller hva er det han mener med ”dei store eldane”?
«De lune dunene» (11.september)
Hans E. Kinck forteller om gamle dager som om det var i går. Menneskenes kår der og da kommer oss i møte her og nå. Med skarp psykologisk evne og intenst diktersyn smelter han sin dype innsikt i kultur og historie om til intimt sansede bilder. I ”De lune dunene” skildrer han det sentrale Europa på midten av 1700-tallet sett med ikke så lite av en idéhistorikers øyne.
«Renessanse» Lørdag 23. oktober kl. 15.00
Gjermund Gjuveland brenner seg inne i atelieret som han har laget seg oppe i furutoppene i skogen på evjeflaten, hvor sagnet lever som han ga opp å tolke gjennom sin kunst, det om alven som ble overrumplet av soloppgangen
«Kirken Brenner» Lørdag 6. november kl. 15.00
Kapteinsdatteren Kristine på Askeland sjefsgård blir bråmoden i løpet av et par stormdager som ender med at den gamle kirken går opp i flammer, mens soldatene som var samlet ved den til eksersis, legger ut på marsjen over fjellet mot slagmarkenes redsler i tredveårskrigens Europa.
«Mot Ballade» Torsdag 30. desember
Munken Sigurd Eusebius og halvsøsteren Gjøa er begge presset av dulgt begjær og går fra sans og vett i sin lidenskap. Fra hver sitt ståsted samtidig besverger og avsvereger de hverandre. Han messer uten stans med sin mektige røst i flere dager i den nybygde kirken under den truende troll-nuten, mens hun hvirvler seg like ustoppelig i dans på vollen utenfor, og om og om igjen traller hun høymælt den nye visen om den bergtatte og risen; ”ho dansar seg åv i bergje da blå”. Bygdefolket gripes og skakes av den fanatiske tvekampen de fornemmer mellom den urgamle driftsbindingen og den nye fromhetslengselen.
